KANIN INFO
Siden er under oppbygging. Mer info kommer! :)
Her finner du litt informasjon om hold av kanin :)
Kaniner er trivelige kjæledyr, og mange opplever at de blir omtrent som en hund.
Det er litt å sette seg inn i og det er noen valg som skal tas når man skal anskaffe en ny venn.
Hvilken rase? Hvor mange? Hvilket kjønn? Hvor skal kaninen bo? Hva skal den spise?
Kanin er kanin?
Neida, de er faktisk veldig forskjellige! Og hvilken kanin man velger, hvilken start den har fått på livet, hvor gammel kaninungen er når den blir avvent fra mor o.s.v., kan spille en rolle i forhold til hvordan kaninen blir som voksen.
Det lønner seg å bruke litt tid på å tenke gjennom dette.
Ikke ha det travelt og kjøp den første kaninen man finner hos noen som har hatt et uhellskull f.eks...
I vårt oppdrett brukes kun renrasede avlsdyr med friske linjer og godt gemytt.
Kaniner er trivelige kjæledyr, og mange opplever at de blir omtrent som en hund.
Det er litt å sette seg inn i og det er noen valg som skal tas når man skal anskaffe en ny venn.
Hvilken rase? Hvor mange? Hvilket kjønn? Hvor skal kaninen bo? Hva skal den spise?
Kanin er kanin?
Neida, de er faktisk veldig forskjellige! Og hvilken kanin man velger, hvilken start den har fått på livet, hvor gammel kaninungen er når den blir avvent fra mor o.s.v., kan spille en rolle i forhold til hvordan kaninen blir som voksen.
Det lønner seg å bruke litt tid på å tenke gjennom dette.
Ikke ha det travelt og kjøp den første kaninen man finner hos noen som har hatt et uhellskull f.eks...
I vårt oppdrett brukes kun renrasede avlsdyr med friske linjer og godt gemytt.
VALG AV KANIN
Om du har lest gjennom "Informasjon ved kjøp av dyr" på Til salgs - siden, har du lest litt om hvorfor man ikke bør kjøpe blandingskaniner.
Mange kaller kaninene for "dvergkanin" eller "dvergvedder" uten at det trenger å være noen av delene.
Mange tenker at de ikke trenger en renraset kanin for de skal jo bare ha den som kjælekanin, men i blandingskaniner ligger det ofte mye rart dessverre.
Det er mange som kaller seg oppdrettere, men som ikke har nok kunnskap til å vite hvordan avlen bør foregå for å unngå bl.a. genetiske defekter og dårlig gemytt.
En oppdretter som driver seriøst avler ikke på dyr med feil og mangler. De har gjennom mange års avlsarbeid og selektiv avl opparbeidet seg sunne og friske linjer, og er svært nøye på hvilke dyr som brukes i avl.
Kaniner kan som nevnt ha en del genetiske defekter og dårlig gemytt, men renrasede kaniner med mange års avlsarbeid bak har mindre av dette. Desverre kan ingen oppdrettere garantere 100% at linjene er frie for genetiske defekter ettersom det kan bæres skjult i mange generasjoner. Man vet strengt tatt ikke om det ligger noen genetiske defekter på linjene før det dukker opp, men risikoen for dette er betydelig redusert ettersom oppdrettere testparrer nye dyr før de skal brukes i avlen.
Kanin fra oppdrettere kan koste noen hundrelapper mer enn de som selges billig fra bakgårdsavlere på finn, men disse kronene sparer man fort inn igjen om man slipper veterinærbesøk eller i verste fall avliving pga. bittfeil/sykdom osv.
Finn en seriøs oppdretter!
Mange kaller kaninene for "dvergkanin" eller "dvergvedder" uten at det trenger å være noen av delene.
Mange tenker at de ikke trenger en renraset kanin for de skal jo bare ha den som kjælekanin, men i blandingskaniner ligger det ofte mye rart dessverre.
Det er mange som kaller seg oppdrettere, men som ikke har nok kunnskap til å vite hvordan avlen bør foregå for å unngå bl.a. genetiske defekter og dårlig gemytt.
En oppdretter som driver seriøst avler ikke på dyr med feil og mangler. De har gjennom mange års avlsarbeid og selektiv avl opparbeidet seg sunne og friske linjer, og er svært nøye på hvilke dyr som brukes i avl.
Kaniner kan som nevnt ha en del genetiske defekter og dårlig gemytt, men renrasede kaniner med mange års avlsarbeid bak har mindre av dette. Desverre kan ingen oppdrettere garantere 100% at linjene er frie for genetiske defekter ettersom det kan bæres skjult i mange generasjoner. Man vet strengt tatt ikke om det ligger noen genetiske defekter på linjene før det dukker opp, men risikoen for dette er betydelig redusert ettersom oppdrettere testparrer nye dyr før de skal brukes i avlen.
Kanin fra oppdrettere kan koste noen hundrelapper mer enn de som selges billig fra bakgårdsavlere på finn, men disse kronene sparer man fort inn igjen om man slipper veterinærbesøk eller i verste fall avliving pga. bittfeil/sykdom osv.
Finn en seriøs oppdretter!
RASE:
Vi har vært gjennom flere raser opp igjennom årene, men det er dvergvedderen som alltid blir igjen i oppdrettet.
Det er det en grunn til. Vedderen er en utrolig trivelig rase og kan ikke sammenlignes med andre raser.
Mange vil gjerne ha kaninen så liten som mulig og tenker at en hermelin hadde passet best, men vi vil ikke anbefale hermelin som kjælekanin.
Både hermelin og dvergvedder hører til i gruppen dvergkaniner.
En liten dvergvedder kan være mindre enn en stor hermelin.
Hermelin har et helt annet gemytt enn dvergvedderen, og jeg vil ikke anbefale de som kjælekaniner. De er ofte veldig skvetne, engstelige og det ligger en del dårlig gemytt på linjene fortsatt, selv etter flere år med selektiv avl.
Dvergvedderen kjennetegnes med de typiske hengeørene og en kompakt kropp.
Dvergvedderen er kjent for å være en rolig og bedagelig rase som har et usedvanlig godt gemytt. Det er ikke uten grunn at dvergvedderen er den mest populære kaninrasen til kjæl, og den egner seg godt til barnefamilier.
Den er populær til kaninhopping, og den egner seg også til utstilling.
Dvergvedderen er den 3. minste rasen vi har, og en voksen dvergvedder skal optimalt sett i forhold til rasestandarden veie mellom 1,4 - 1,9 kg.
Det er det en grunn til. Vedderen er en utrolig trivelig rase og kan ikke sammenlignes med andre raser.
Mange vil gjerne ha kaninen så liten som mulig og tenker at en hermelin hadde passet best, men vi vil ikke anbefale hermelin som kjælekanin.
Både hermelin og dvergvedder hører til i gruppen dvergkaniner.
En liten dvergvedder kan være mindre enn en stor hermelin.
Hermelin har et helt annet gemytt enn dvergvedderen, og jeg vil ikke anbefale de som kjælekaniner. De er ofte veldig skvetne, engstelige og det ligger en del dårlig gemytt på linjene fortsatt, selv etter flere år med selektiv avl.
Dvergvedderen kjennetegnes med de typiske hengeørene og en kompakt kropp.
Dvergvedderen er kjent for å være en rolig og bedagelig rase som har et usedvanlig godt gemytt. Det er ikke uten grunn at dvergvedderen er den mest populære kaninrasen til kjæl, og den egner seg godt til barnefamilier.
Den er populær til kaninhopping, og den egner seg også til utstilling.
Dvergvedderen er den 3. minste rasen vi har, og en voksen dvergvedder skal optimalt sett i forhold til rasestandarden veie mellom 1,4 - 1,9 kg.
ALDER:
Skal man anskaffe en unge anbefales det at denne er minimum 8 uker gammel før den flytter fra mor.
Det er svært viktig at den får være lenge nok med moren sin, og dette har man igjen for senere.
En kanin som er tatt fra mor for tidlig kan bli nervøs/utrygg, vanskelig å temme og i verste fall hissig.
En kaninunge er ikke klar for å flytte fra mor når den slutter å die, den skal også lære seg å være kanin. Her er det mor som gjør den beste jobben.
Kaninunger trenger å lære kroppsspråket samt sosialiseres. Dette er viktig om de skal bo sammen med en annen kanin.
Mange kaninunger blir ofte tatt fra mor alt for tidlig, ofte helt ned mot 4-5 ukers alderen...
For å gi en pekepinn på hvor mye de få ukene etter har å si, så ligger en unge på 3-4 uker fortsatt i reirkassen til mor, mens en unge på 8 uker er klar for å flytte til nytt hjem. Så det er mye som skjer på de ukene i mellom, og det er mye kaninungene trenger å lære av moren sin på de ukene.
Det er svært viktig at den får være lenge nok med moren sin, og dette har man igjen for senere.
En kanin som er tatt fra mor for tidlig kan bli nervøs/utrygg, vanskelig å temme og i verste fall hissig.
En kaninunge er ikke klar for å flytte fra mor når den slutter å die, den skal også lære seg å være kanin. Her er det mor som gjør den beste jobben.
Kaninunger trenger å lære kroppsspråket samt sosialiseres. Dette er viktig om de skal bo sammen med en annen kanin.
Mange kaninunger blir ofte tatt fra mor alt for tidlig, ofte helt ned mot 4-5 ukers alderen...
For å gi en pekepinn på hvor mye de få ukene etter har å si, så ligger en unge på 3-4 uker fortsatt i reirkassen til mor, mens en unge på 8 uker er klar for å flytte til nytt hjem. Så det er mye som skjer på de ukene i mellom, og det er mye kaninungene trenger å lære av moren sin på de ukene.
KJØNN:
Hann:
Skal man ha bare en kanin anbefaler vi en hann. Hanner er ofte mer kosete, roligere og mer bedagelige enn hunner, og har samme temperament hele tiden.
Vil man bruke kaninen til utstilling også kan hannene holde seg i utstillingsform i flere år, i motsetning til hunnene.
Skulle man få lyst på en kanin til senere er det en fordel at den kaninen dere har fra før er en hann. De er snillere med hunnene enn hva hunnene hadde vært med en hann som hadde flyttet inn til hunnen.
Hanner er ofte mer renslig og lettere å dotrene enn hunner.
Hunn:
Hunner kan ha et ustabilt temperament. De kan slite litt med brunst og bli grinete ettersom de er ganske territorielle.
Instinktet deres forteller de at de skal lage en hule for å føde ungene i, så de graver som regel en god del. De kan endevende burstrøet og bråke en del i flere timer av døgnet, og da gjerne om natta. Det kan bli ganske slitsomt for både folk og dyr.
Skal man ha bare en kanin anbefaler vi en hann. Hanner er ofte mer kosete, roligere og mer bedagelige enn hunner, og har samme temperament hele tiden.
Vil man bruke kaninen til utstilling også kan hannene holde seg i utstillingsform i flere år, i motsetning til hunnene.
Skulle man få lyst på en kanin til senere er det en fordel at den kaninen dere har fra før er en hann. De er snillere med hunnene enn hva hunnene hadde vært med en hann som hadde flyttet inn til hunnen.
Hanner er ofte mer renslig og lettere å dotrene enn hunner.
Hunn:
Hunner kan ha et ustabilt temperament. De kan slite litt med brunst og bli grinete ettersom de er ganske territorielle.
Instinktet deres forteller de at de skal lage en hule for å føde ungene i, så de graver som regel en god del. De kan endevende burstrøet og bråke en del i flere timer av døgnet, og da gjerne om natta. Det kan bli ganske slitsomt for både folk og dyr.
EN ELLER TO KANINER:
Kaniner, spesielt dvergvedderen, er veldig sosiale av seg og setter pris på selskap.
Nøkkelen for å få det til å fungere med to stk er nok plass.
Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Det innebærer at de trenger en del plass for å få det til å fungere to stykker sammen. I vill tilstand graver de egne huler som de forsvarer mot inntrengere (de er som nevnt territorielle), men så bor de sammen ute på marka.
Dvergvedderne er som nevnt rolige og bedagelige av seg, og de ligger gjerne inntil hverandre og vasker hverandre osv.
Har man mulighet til å gi de nok plass så er det veldig fint om de kan få en burvenn, men man må ta høyde for at de må skilles om man ikke har mulighet til å gi de nok plass. Ingen kan garantere at det går bra med to kaniner, og det er ikke alle individer som passer sammen, men når det er sagt så er det sjelden det ikke går bra med to sammen dersom det er en av hvert kjønn og begge er kastrerte.
Størst sjans for å lykkes med to sammen er altså når man har en hunn og en hann sammen + at begge kastreres. Ved å kastrere begge to unngår man at hannen parrer på hunnen og omvendt. En brunstig hunn vil også parre på hannen og jage han rundt. Det kan bli slitsomt for begge to om den ene ikke er kastrert.
To hunner kan også gå bra, men de bør også kastreres. Brunsten kan gjøre at de vil sloss, og ved å kastrere de unngår man hormonene/brunsten.
To ukastrerte hanner må man ikke finne på å sette sammen! De kan ryke sammen når som helst og når de sloss blir det ofte blodig med stygge skader. Ukastrerte hanner går etter "de edlere deler", og de vil i verste fall kunne kastrere hverandre.
To kastrerte hanner kan gå sammen om de blir kastrert tidlig, men det er ikke noe vi vil anbefale.
Nøkkelen for å få det til å fungere med to stk er nok plass.
Kaniner er ikke flokkdyr, men kolonidyr. Det innebærer at de trenger en del plass for å få det til å fungere to stykker sammen. I vill tilstand graver de egne huler som de forsvarer mot inntrengere (de er som nevnt territorielle), men så bor de sammen ute på marka.
Dvergvedderne er som nevnt rolige og bedagelige av seg, og de ligger gjerne inntil hverandre og vasker hverandre osv.
Har man mulighet til å gi de nok plass så er det veldig fint om de kan få en burvenn, men man må ta høyde for at de må skilles om man ikke har mulighet til å gi de nok plass. Ingen kan garantere at det går bra med to kaniner, og det er ikke alle individer som passer sammen, men når det er sagt så er det sjelden det ikke går bra med to sammen dersom det er en av hvert kjønn og begge er kastrerte.
Størst sjans for å lykkes med to sammen er altså når man har en hunn og en hann sammen + at begge kastreres. Ved å kastrere begge to unngår man at hannen parrer på hunnen og omvendt. En brunstig hunn vil også parre på hannen og jage han rundt. Det kan bli slitsomt for begge to om den ene ikke er kastrert.
To hunner kan også gå bra, men de bør også kastreres. Brunsten kan gjøre at de vil sloss, og ved å kastrere de unngår man hormonene/brunsten.
To ukastrerte hanner må man ikke finne på å sette sammen! De kan ryke sammen når som helst og når de sloss blir det ofte blodig med stygge skader. Ukastrerte hanner går etter "de edlere deler", og de vil i verste fall kunne kastrere hverandre.
To kastrerte hanner kan gå sammen om de blir kastrert tidlig, men det er ikke noe vi vil anbefale.
FØR KANINEN FLYTTER INN
Før kaninen flytter inn er det en del som må ordnes slik at kaninen får en best mulig start i det nye hjemmet.
KANINENS BOLIG:
Skal kaninen bo inne eller ute? I bur eller frittgående?
Innebur:
Det finnes mange fine innebur å velge blant på markedet.
De standard burene med plastbunn og gittertopp er de mest vanlige og disse er lette å holde rene.
Om kaninen skal bo inne må man passe på at det ikke blir for varmt for den. Ikke plasser buret ved en ovn eller i sola. Kaniner kan lett få heteslag.
Fordeler med innebur:
-Man får en bedre kontakt med kaninen, den blir tammere og det er mer selskap i en kanin som bor inne.
Ulemper med innebur:
- Det kan bli litt mer rot og søl fra buret dersom kaninen graver og herjer.
Utebur:
En kanin kan fint bo ute hele året dersom forholdene er lagt til rette for det.
De tåler kulde bedre enn varme.
Har kaninen et bra bosted fryser den ikke ute på vinteren, selv om gradestokken kryper ned til mange minus. Buret trenger ikke å være isolert, og vi fraråder bruk av varmelampe. Det har vært flere husbranner som følge av varmelaper i kaninbur!
Det er fort å tenke at kaninen vil fryse i minusgrader, men kaniner (og andre dyr) setter pels etter temperaturen, og haren i skogen fryser ikke den heller ;)
Det er viktig å huske på at kaninen må vennes til dette fra våren/sommeren. Da rekker den å sette nok pels til vinteren kommer. Små kaninunger har bare babypels og lite fett på kroppen.
Kaniner har underull som holder de varme.
Om man kjøper kanin sent på høsten eller på vinteren må de få bo inne til neste vår/sommer. Det kan være en fordel så man får temt den skikkelig gjennom vinteren.
Buret må være tørt, trekkfritt, stort nok til at kaninen får beveget seg nok og helst ha et godt lag med halm i på de kaldeste dagene. Halm isolerer bedre enn f.eks. høy.
Buret må selvsagt være solid og rovdyrsikkert, og det kan være lurt med en hengelås på burdøra slik at ikke nabounger tar ut kaninen uten lov. Det har hendte flere ganger at dette har skjedd i boligstrøk.
De fleste ferdigburene man får kjøpt på dyrebutikker o.l. er nokså skrøpelige, så det anbefales at man heller bygger selv, så varer det i mange år.
Buret bør plasseres i skyggen eller der sola ikke står og steiker på dagen.
Skal kaninen bo ute behøver den nok litt mer mat også må man bruke skål til vannet i stedet for flaske. Dvergveddere bør ha en skål som henger litt høyt på nettingen slik at de ikke får ørene oppi vannskålen og dermed får frostskader på ørene.
På sommeren må man passe på at det ikke blir for varmt ute.
Fordeler med utebur:
-Man slipper søl og evt. lukt fra buret inne i huset
-Har man allergikere i huset kan en utekanin være en løsning
Ulemper med utebur:
-Urin og fuktig spon fryser fast i buret (dette kan løses ved å dotrene kaninen, og ha en ekstra dokasse slik at den som er frosset kan tas inn til tining)
-Det er ikke alle som er like ivrige på å stå ute i kaldt vintervær for å kose og stelle med kaninen, og det kan fort bli et ensomt liv å stå ute alene. Det kan være en fordel å ha to kaniner i såfall, slik at de har selskap i hverandre.
Frittgående:
De senere årene er det blitt mer og mer vanlig at kaninen får gå fritt i huset, som en hund. Enten i hele huset eller på et eget område.
Da må man "kaninsikre" huset i forhold til strømledninger, giftige planter osv.
Noen kaniner gnager ikke på møbler og slikt, mens noen gjør det uansett hva man prøver på...
De fleste kaniner kan lære å bruke en egen dokasse til å gjøre fra seg i.
En løsning kan være en mellomting, nemlig at kaninen får gå fritt under tilsyn, men bor i et bur eller inngjerdet område når man ikke er hjemme.
Beitebur / Gressebur:
På sommeren kan kaninen få gå og gresse i et beitebur. Her finnes det flere forskjellige typer å velge blant.
Om man bruker kompostgrinder bør man kle disse med finmasket netting på innsiden, slik at kaninen ikke kan skade seg på de. Det har hendt at kaniner har blitt sittende fast i slike kompostgjerder.
Burstørrelse:
Når det gjelder burstørrelse så er det slik at jo større bur dess bedre er det for kaninen.
Et bur med bra størrelse kan også være enklere å stelle enn et lite bur.
Her må man vurdere hva man har plass til hjemme, hvor mye kaninen får hoppe fritt osv.
Innebur:
Det finnes mange fine innebur å velge blant på markedet.
De standard burene med plastbunn og gittertopp er de mest vanlige og disse er lette å holde rene.
Om kaninen skal bo inne må man passe på at det ikke blir for varmt for den. Ikke plasser buret ved en ovn eller i sola. Kaniner kan lett få heteslag.
Fordeler med innebur:
-Man får en bedre kontakt med kaninen, den blir tammere og det er mer selskap i en kanin som bor inne.
Ulemper med innebur:
- Det kan bli litt mer rot og søl fra buret dersom kaninen graver og herjer.
Utebur:
En kanin kan fint bo ute hele året dersom forholdene er lagt til rette for det.
De tåler kulde bedre enn varme.
Har kaninen et bra bosted fryser den ikke ute på vinteren, selv om gradestokken kryper ned til mange minus. Buret trenger ikke å være isolert, og vi fraråder bruk av varmelampe. Det har vært flere husbranner som følge av varmelaper i kaninbur!
Det er fort å tenke at kaninen vil fryse i minusgrader, men kaniner (og andre dyr) setter pels etter temperaturen, og haren i skogen fryser ikke den heller ;)
Det er viktig å huske på at kaninen må vennes til dette fra våren/sommeren. Da rekker den å sette nok pels til vinteren kommer. Små kaninunger har bare babypels og lite fett på kroppen.
Kaniner har underull som holder de varme.
Om man kjøper kanin sent på høsten eller på vinteren må de få bo inne til neste vår/sommer. Det kan være en fordel så man får temt den skikkelig gjennom vinteren.
Buret må være tørt, trekkfritt, stort nok til at kaninen får beveget seg nok og helst ha et godt lag med halm i på de kaldeste dagene. Halm isolerer bedre enn f.eks. høy.
Buret må selvsagt være solid og rovdyrsikkert, og det kan være lurt med en hengelås på burdøra slik at ikke nabounger tar ut kaninen uten lov. Det har hendte flere ganger at dette har skjedd i boligstrøk.
De fleste ferdigburene man får kjøpt på dyrebutikker o.l. er nokså skrøpelige, så det anbefales at man heller bygger selv, så varer det i mange år.
Buret bør plasseres i skyggen eller der sola ikke står og steiker på dagen.
Skal kaninen bo ute behøver den nok litt mer mat også må man bruke skål til vannet i stedet for flaske. Dvergveddere bør ha en skål som henger litt høyt på nettingen slik at de ikke får ørene oppi vannskålen og dermed får frostskader på ørene.
På sommeren må man passe på at det ikke blir for varmt ute.
Fordeler med utebur:
-Man slipper søl og evt. lukt fra buret inne i huset
-Har man allergikere i huset kan en utekanin være en løsning
Ulemper med utebur:
-Urin og fuktig spon fryser fast i buret (dette kan løses ved å dotrene kaninen, og ha en ekstra dokasse slik at den som er frosset kan tas inn til tining)
-Det er ikke alle som er like ivrige på å stå ute i kaldt vintervær for å kose og stelle med kaninen, og det kan fort bli et ensomt liv å stå ute alene. Det kan være en fordel å ha to kaniner i såfall, slik at de har selskap i hverandre.
Frittgående:
De senere årene er det blitt mer og mer vanlig at kaninen får gå fritt i huset, som en hund. Enten i hele huset eller på et eget område.
Da må man "kaninsikre" huset i forhold til strømledninger, giftige planter osv.
Noen kaniner gnager ikke på møbler og slikt, mens noen gjør det uansett hva man prøver på...
De fleste kaniner kan lære å bruke en egen dokasse til å gjøre fra seg i.
En løsning kan være en mellomting, nemlig at kaninen får gå fritt under tilsyn, men bor i et bur eller inngjerdet område når man ikke er hjemme.
Beitebur / Gressebur:
På sommeren kan kaninen få gå og gresse i et beitebur. Her finnes det flere forskjellige typer å velge blant.
Om man bruker kompostgrinder bør man kle disse med finmasket netting på innsiden, slik at kaninen ikke kan skade seg på de. Det har hendt at kaniner har blitt sittende fast i slike kompostgjerder.
Burstørrelse:
Når det gjelder burstørrelse så er det slik at jo større bur dess bedre er det for kaninen.
Et bur med bra størrelse kan også være enklere å stelle enn et lite bur.
Her må man vurdere hva man har plass til hjemme, hvor mye kaninen får hoppe fritt osv.
INVENTAR I BURET:
Det finnes mange forskjellige typer strø å velge blant, samt et hav av hus, huler, senger, leker og annet stæsj man kan ha i buret til kaninen.
Pass på at buret ikke blir overfylt av ting og tang dersom kaninen har begrenset med burplass. Den trenger plass å røre seg på.
Underlag i buret:
Som underlag finnes det mye å velge i:
Spon:
Det mest vanlige er spon. Det er også et rimelig alternativ.
Bruker man spon fyller man ca 5-10 cm med spon i hele buret. Det er viktig at det er et tykt nok lag slik at urinen suges godt opp og man hindrer lukt.
Trepellets:
Trepellets er sagflis som er presset i pellets. Disse har veldig høy oppsugingsevne.
Vi anbefaler å bruke pellets dersom man kun bruker strø i et toalett til kaninen.
Vi fraråder å bruke dette i hele buret da det har forekommet ulykker med pellets rett på burbunnen. Det kan bli svært glatt, og det har vært tilfeller hvor både kaniner og marsvin har sklidd på pelletsen og de har fått skader i ryggen som har ført til lammelser og avliving.
Pellets kan være ganske hardt å gå på.
Noen bruker en kombinasjon av pellets nederst og spon på toppen.
Halm:
Halm er fint for kaninen å lage seng eller grave i. På vinteren anbefaler vi å legge et godt lag med halm i buret dersom kaninen bor ute, sånn at den har noe å "pakke seg inn i". Halm isolerer bedre enn høy.
Andre typer strø:
Det finnes mange forskjellige typer strø på markedet. Det finnes bl.a. strø av finkuttethalm, papir, trefliser osv.
Her kan man prøve seg frem og finne ut hva man foretrekker.
Tepper:
Noen bruker kun strø i kanindoen, og ingenting i resten av buret. Ikke bruk håndklær. Om kaninen drar ut tråder og spiser de kan det fort føre til forstoppelse.
Gulvtepper kan være et alternativ. Dette er en bra løsning dersom kaninen går fritt i huset.
Høy:
Det er svært viktig at kaniner har fri tilgang på godt høy, så dette MÅ være på plass i buret når dere kommer hjem med kaninen. Les mer om dette i avsnittet om fôring.
Vannflaske/Vannskål:
Dersom kaninen bor inne er det en fordel å bruke en vannflaske. Da slipper man at de roter strø opp i skåla, søler eller velter den og blir stående uten vann.
Bor kaninen ute må den få vann i skål på vinteren, for drikkenippelen på vannflaskene fryser fort. Som vannskål på vinteren vil jeg anbefale Joker-skålen.
Denne får man ikke kjøpt på vanlige dyrebutikker, men vi har noen ekstra å selge.
Matskål:
Som matskål kan man bruke en tung keramikkskål.
Noen (spesielt ukastrerte) kaniner kaster den rundt i buret og graver den ned, men da kan man evt ta den ut etter at de har spist opp pelletsen.
Høyhekk:
En høyhekk er kjekk å samle høyet i, så slipper man at kaninen griser med høyet, bruker det som seng eller gjør fra seg i det.
Pass på at den ikke henges for høyt slik at kaninen må bøye nakken unormalt mye eller får støv i øynene.
Høyhekker bør henge på utsiden av buret slik at kaninen drar høyet inn gjennom burgitteret. Dersom høyhekken henges på innsiden av buret kan kaninen henge seg fast i den.
Sittehylle:
Kaniner er veldig glade i å sitte i høyden, så noe å sitte på i buret blir satt stor pris på.
Her kan man bruke et hus med flatt tak som den kan sitte på, eller bare rett og slett en enkel, litt bred planke.
Dokasse:
En dokasse bør være stor nok til at hele kaninen får plass i den, samt stå stødig.
Det finnes en del hjørnedoer o.l. som selges, men om disse ikke settes fast vil de som regel bli kastet rundt omkring av kaninen. En solid plastkasse er å foretrekke.
Pass på at buret ikke blir overfylt av ting og tang dersom kaninen har begrenset med burplass. Den trenger plass å røre seg på.
Underlag i buret:
Som underlag finnes det mye å velge i:
Spon:
Det mest vanlige er spon. Det er også et rimelig alternativ.
Bruker man spon fyller man ca 5-10 cm med spon i hele buret. Det er viktig at det er et tykt nok lag slik at urinen suges godt opp og man hindrer lukt.
Trepellets:
Trepellets er sagflis som er presset i pellets. Disse har veldig høy oppsugingsevne.
Vi anbefaler å bruke pellets dersom man kun bruker strø i et toalett til kaninen.
Vi fraråder å bruke dette i hele buret da det har forekommet ulykker med pellets rett på burbunnen. Det kan bli svært glatt, og det har vært tilfeller hvor både kaniner og marsvin har sklidd på pelletsen og de har fått skader i ryggen som har ført til lammelser og avliving.
Pellets kan være ganske hardt å gå på.
Noen bruker en kombinasjon av pellets nederst og spon på toppen.
Halm:
Halm er fint for kaninen å lage seng eller grave i. På vinteren anbefaler vi å legge et godt lag med halm i buret dersom kaninen bor ute, sånn at den har noe å "pakke seg inn i". Halm isolerer bedre enn høy.
Andre typer strø:
Det finnes mange forskjellige typer strø på markedet. Det finnes bl.a. strø av finkuttethalm, papir, trefliser osv.
Her kan man prøve seg frem og finne ut hva man foretrekker.
Tepper:
Noen bruker kun strø i kanindoen, og ingenting i resten av buret. Ikke bruk håndklær. Om kaninen drar ut tråder og spiser de kan det fort føre til forstoppelse.
Gulvtepper kan være et alternativ. Dette er en bra løsning dersom kaninen går fritt i huset.
Høy:
Det er svært viktig at kaniner har fri tilgang på godt høy, så dette MÅ være på plass i buret når dere kommer hjem med kaninen. Les mer om dette i avsnittet om fôring.
Vannflaske/Vannskål:
Dersom kaninen bor inne er det en fordel å bruke en vannflaske. Da slipper man at de roter strø opp i skåla, søler eller velter den og blir stående uten vann.
Bor kaninen ute må den få vann i skål på vinteren, for drikkenippelen på vannflaskene fryser fort. Som vannskål på vinteren vil jeg anbefale Joker-skålen.
Denne får man ikke kjøpt på vanlige dyrebutikker, men vi har noen ekstra å selge.
Matskål:
Som matskål kan man bruke en tung keramikkskål.
Noen (spesielt ukastrerte) kaniner kaster den rundt i buret og graver den ned, men da kan man evt ta den ut etter at de har spist opp pelletsen.
Høyhekk:
En høyhekk er kjekk å samle høyet i, så slipper man at kaninen griser med høyet, bruker det som seng eller gjør fra seg i det.
Pass på at den ikke henges for høyt slik at kaninen må bøye nakken unormalt mye eller får støv i øynene.
Høyhekker bør henge på utsiden av buret slik at kaninen drar høyet inn gjennom burgitteret. Dersom høyhekken henges på innsiden av buret kan kaninen henge seg fast i den.
Sittehylle:
Kaniner er veldig glade i å sitte i høyden, så noe å sitte på i buret blir satt stor pris på.
Her kan man bruke et hus med flatt tak som den kan sitte på, eller bare rett og slett en enkel, litt bred planke.
Dokasse:
En dokasse bør være stor nok til at hele kaninen får plass i den, samt stå stødig.
Det finnes en del hjørnedoer o.l. som selges, men om disse ikke settes fast vil de som regel bli kastet rundt omkring av kaninen. En solid plastkasse er å foretrekke.
NÅR KANINEN FLYTTER INN
Har man aldri hatt kanin før kan ting være litt overveldende de første dagene.
Hva gjør vi nå? Her følger noen råd og tips til når kaninen flytter inn.
Hva gjør vi nå? Her følger noen råd og tips til når kaninen flytter inn.
HENTING AV KANINEN:
Hos oss:
Når du kommer til oss og henter kaninen vil dere få mer info og vi går gjennom det du evt. måtte lure på.
Vi vil vise deg hvordan du løfter den, hvordan tennene skal se ut, hvordan klørne skal klippes dersom du ønsker å gjøre det selv, osv.
Transporten:
Når man henter kaninen må man ha med noe å frakte den i.
Et transportbur/reisebur er veldig kjekt å investere i først som sist. Da har man noe å frakte de i senere også, dersom man skulle ha behov for å reise til veterinæren eller frakte den i forbindelse med ferie. Vi anbefaler burene som er laget i plast framfor de i tøy/stoff. Plastburene slipper ikke urin gjennom slik et tøy-/stoffbur eller en pappeske gjør. I tillegg er det enkelt å henge på en vannflaske om man skal reise langt.
I buret bør man ha noe som suger opp urin (strø, teppe, madrass el.l.) samt litt høy. Vannholdige grønnsaker kan også legges inn så man får lurt i de litt væske om de skal reise langt.
De fleste dyr vil ikke drikke noe særlig på bilturen.
Det er påbudt å sikre dyr i bil nå. Dette kan f.eks. gjøres ved å feste transportburet ved hjelp av bilbeltet.
Når du kommer til oss og henter kaninen vil dere få mer info og vi går gjennom det du evt. måtte lure på.
Vi vil vise deg hvordan du løfter den, hvordan tennene skal se ut, hvordan klørne skal klippes dersom du ønsker å gjøre det selv, osv.
Transporten:
Når man henter kaninen må man ha med noe å frakte den i.
Et transportbur/reisebur er veldig kjekt å investere i først som sist. Da har man noe å frakte de i senere også, dersom man skulle ha behov for å reise til veterinæren eller frakte den i forbindelse med ferie. Vi anbefaler burene som er laget i plast framfor de i tøy/stoff. Plastburene slipper ikke urin gjennom slik et tøy-/stoffbur eller en pappeske gjør. I tillegg er det enkelt å henge på en vannflaske om man skal reise langt.
I buret bør man ha noe som suger opp urin (strø, teppe, madrass el.l.) samt litt høy. Vannholdige grønnsaker kan også legges inn så man får lurt i de litt væske om de skal reise langt.
De fleste dyr vil ikke drikke noe særlig på bilturen.
Det er påbudt å sikre dyr i bil nå. Dette kan f.eks. gjøres ved å feste transportburet ved hjelp av bilbeltet.
NÅR MAN KOMMER HJEM:
Tilvenning til nytt hjem:
De første par dagene kan man la kaninen få være mest mulig i fred for å venne seg til det nye hjemmet sitt. Det er nye lukter, lyder og mennesker den skal bli vant til.
La den gjerne få snuse på hånda di, og snakk med den så den venner seg til stemmen din.
Det er ikke dumme dyr, de kjenner igjen på fotskrittene hvem som kommer gående etterhvert når de blir kjent med dere.
Det er ikke uvanlig at de drikker lite de første dagene, men de er vant til å drikke av vannflaske og de finner den etterhvert.
Legg gjerne litt høy utover i buret sånn at den bare kan snappe opp noen strå uansett hvor i buret den er.
Prøv gjerne å lokk den bort til hånda di med en liten godbit.
Etter noen dager kan man ta den ut og kose med den.
La kaninen få bli kjent med familien først. Ikke inviter "hele nabolaget" for å se på kaninen til å begynne med.
Blir det mye mas på kaninen og den blir usikker kan den bli hissig etterhvert.
Kaniner liker som regel ikke å bli løftet på, men det er lurt å prøve å venne den til det. Pass på så du har et godt grep rundt den slik at den ikke faller ned.
Om kaninen blir urolig når den koses med kan det hende den må op do. Sett den i buret igjen og ta den heller ut igjen om en liten stund.
Mange små kosestunder i løpet av dagen er bedre enn en lang.
De første par dagene kan man la kaninen få være mest mulig i fred for å venne seg til det nye hjemmet sitt. Det er nye lukter, lyder og mennesker den skal bli vant til.
La den gjerne få snuse på hånda di, og snakk med den så den venner seg til stemmen din.
Det er ikke dumme dyr, de kjenner igjen på fotskrittene hvem som kommer gående etterhvert når de blir kjent med dere.
Det er ikke uvanlig at de drikker lite de første dagene, men de er vant til å drikke av vannflaske og de finner den etterhvert.
Legg gjerne litt høy utover i buret sånn at den bare kan snappe opp noen strå uansett hvor i buret den er.
Prøv gjerne å lokk den bort til hånda di med en liten godbit.
Etter noen dager kan man ta den ut og kose med den.
La kaninen få bli kjent med familien først. Ikke inviter "hele nabolaget" for å se på kaninen til å begynne med.
Blir det mye mas på kaninen og den blir usikker kan den bli hissig etterhvert.
Kaniner liker som regel ikke å bli løftet på, men det er lurt å prøve å venne den til det. Pass på så du har et godt grep rundt den slik at den ikke faller ned.
Om kaninen blir urolig når den koses med kan det hende den må op do. Sett den i buret igjen og ta den heller ut igjen om en liten stund.
Mange små kosestunder i løpet av dagen er bedre enn en lang.
DOTRENING:
Kaniner er veldig renslige dyr. De vasker seg faktisk mer enn katter.
Man kan gjerne lære den å bruke en dokasse. Da er det lettere å holde det rent både om kaninen er frittgående eller bor i bur.
Kaniner bruker som regel et hørne i buret som dohjørne. Sett doen der med absorberende strø oppi.
Ikke ha strø i resten av buret. Kaniner er ikke glad i å tisse på underlag som ikke absorberer fukt, så den vil forhåpentligvis bruke doen.
Kommer det noen uhell utenfor dokassen så tørk og vask bort urinen og legg avføringen i doen. Vær konsekvent med dette så skjønner den nok fort poenget.
Det kan være litt jobb til å begynne med, men det har man igjen for etterhvert.
Man kan gjerne lære den å bruke en dokasse. Da er det lettere å holde det rent både om kaninen er frittgående eller bor i bur.
Kaniner bruker som regel et hørne i buret som dohjørne. Sett doen der med absorberende strø oppi.
Ikke ha strø i resten av buret. Kaniner er ikke glad i å tisse på underlag som ikke absorberer fukt, så den vil forhåpentligvis bruke doen.
Kommer det noen uhell utenfor dokassen så tørk og vask bort urinen og legg avføringen i doen. Vær konsekvent med dette så skjønner den nok fort poenget.
Det kan være litt jobb til å begynne med, men det har man igjen for etterhvert.
KASTRERING:
Dersom du skal ha kaninen til kjæl eller ha to kaniner sammen anbefaler vi kastrering, uavhengig av kjønn.
Ved å kastrere fjerner man ikke bare forplantningsevnen, men man fjerner også hormonene som kan føre til uønsket adferd, og man får en mer harmonisk kanin med et mer stabilt temperament.
Man minsker også sjansen for markering betraktelig. Både hanner og hunner kan markere (sprut-tisser på vegger og folk).
Hanner kan i teorien kastreres når testiklene kommer ned, noe som skjer rundt 12 ukers alder. Likevel vil veterinærene at de (både hanner og hunner) er eldre/større, ettersom kaniner tåler narkose ganske dårlig. De fleste veterinærer vil vente til kaninen er rundt 4-6 mndr. før de kastreres.
På hanner lager de bare et snitt i huden og fisker ut testiklene som så fjernes.
På hunner er det en større operasjon ettersom buken må åpnes.
Det er dyrere å kastrere hunner enn hanner, pga. at det er en større operasjon.
På hanner anbefales det å vente i 8 uker dersom han skal settes sammen med en ukastrert hunn. Hanner kan nemlig være fertile i opptil 8 uker etter kastreringen!
Ved å kastrere fjerner man ikke bare forplantningsevnen, men man fjerner også hormonene som kan føre til uønsket adferd, og man får en mer harmonisk kanin med et mer stabilt temperament.
Man minsker også sjansen for markering betraktelig. Både hanner og hunner kan markere (sprut-tisser på vegger og folk).
Hanner kan i teorien kastreres når testiklene kommer ned, noe som skjer rundt 12 ukers alder. Likevel vil veterinærene at de (både hanner og hunner) er eldre/større, ettersom kaniner tåler narkose ganske dårlig. De fleste veterinærer vil vente til kaninen er rundt 4-6 mndr. før de kastreres.
På hanner lager de bare et snitt i huden og fisker ut testiklene som så fjernes.
På hunner er det en større operasjon ettersom buken må åpnes.
Det er dyrere å kastrere hunner enn hanner, pga. at det er en større operasjon.
På hanner anbefales det å vente i 8 uker dersom han skal settes sammen med en ukastrert hunn. Hanner kan nemlig være fertile i opptil 8 uker etter kastreringen!
